Dette bør du vite om ny arvelov

NY ARVELOV

Stortinget vedtok i mai 2019 ny arvelov som vil erstatte arveloven fra 1972. Arveloven angår oss alle, og oppgraderingen som nå er vedtatt gir et enklere og mer forståelig språk. Loven gjelder fra 01.01.2021.

Her er noen av endringene:

Pliktdelsarv:

Pliktdelsarv er den del av arven som en arvelater ikke kan ta fra arvingene i et testament. Både livsarvinger, ektefeller og i noen tilfeller samboere har etter arveloven rett til å arve.  Det betyr at du der loven har regler om pliktdelsarv ikke står fritt til ved testament selv å bestemme hva som skal skje med de verdier du etterlater deg når du dør.

Arvelovens regler om pliktdelsarv videreføres. I dag er pliktdelsarven til livsarvinger, dvs. arvelaters barn, begrenset til kr. 1 million kroner. I ny lov knyttes pliktdelsarven til livsarvinger opp mot G (grunnbeløpet i folketrygden) og settes til 15 x G, noe som i dag utgjør et beløp stort kr. 1,5 millioner kroner.  

Samboere:

Arveloven likestiller ikke samboere og ektefeller og det er kun små endringer som gjøres i ny arvelov. Samboere uten felles barn får fortsatt ingen arv dersom samboeren dør, med mindre det er bestemt i et testament.

Samboere som har, har hatt eller venter felles barn, arver hverandre. Arven tilsvarer 4 x G. Arven til en samboer kan utvides eller innskrenkes i et testament.

Det er ikke gjort store endringer i den nye loven hva gjelder samboere og ektefeller. Det vil for samboere fortsatt være viktig å inngå samboeravtaler og skrive testament.

Testamentsregler:

Det er i dag flere vilkår som må være oppfylt for at et testament skal være gyldig. De fleste av disse kravene videreføres i ny lov. Det er gjort en endring ved at det ikke lenger vil være et krav om at testamentsvitnene må være til stede sammen når de undertegner et testament.

Etter dagens regler kan man ikke testamentere bort en gjenstand eller eiendom dersom det er i strid med reglene om pliktdelsarv. I ny arvelov endres dette. Det betyr at arvelater i et testament kan bestemme at en av livsarvingene skal overta for eksempel familiehytta, selv om verdien av hytta overstiger det livsarvingen skal motta i arv, forutsatt at vedkommende arving betaler til dødsboet det overskytende.

Avkorting i arv:

Dagens regler om avkorting i arv endres ved at vil være en forutsetning for avkorting i arv at det er gjort kjent for arvingen/mottakeren av en gave at verdien av denne senere vil komme til fradrag i arv. Dette medfører at mottakeren vil kunne takke nei til gaven, om vedkommende ikke ønsker å akseptere gavegiverens betingelser.

Ikrafttredelse/ overgangsregler:

Det er verdt å merke seg at dersom arvelater dør innen ett år etter lovens ikrafttreden vil den gamle lovens regler gjelde for testamenter som er nedtegnet.

‍