Aktuelt

Trær på naboens grunn

Foto: 

Erik Hauge Danielsen

TRÆR PÅ NABOENS GRUNN – TIL GLEDE OG FORARGELSE

En rikholdig rettspraksis på nabolovens område viser at trærkan skape grobunn for nokså utrivelige naboforhold. Det kan skje i en rekketilfeller – ved vindskeive og herjede trær, men også der trærne fremstår sombautaer med historisk preg.

I korte trekk skal naboloven løse et spenn mellom to legitimeinteresser: treeierens eiendomsrett og risikoen trærne gir for naboeiendommen.

Som oftest er det naboloven § 2 og § 3 som er utgangspunkteti nabotvister som gjelder trær.

Spesialbestemmelsen i § 3

Lovens § 3 er en spesialbestemmelse for trær i naboforhold.Inngangsporten til denne er et avstandskrav – de aktuelle trærne må være nærmerenaboeiendommen enn tredjeparten av trehøyden. Deretter må trærne være til «skadeeller serleg ulempe» for naboen. Men selv om disse to vilkårene er oppfylt, kanikke trærne kreves fjernet dersom det er «nemnande om å gjere for eigaren ellernaturmangfaldet» å ha trærne stående.

Hva som utgjør skader og særlige ulemper tolkes vidt. Mendet skal en del til – det holder ikke at trærne er til sjenanse for naboen.

Trærnes betydning for eieren, og også betydningen de har fornaturmangfoldet, har mye å si i slike saker. Hvis trærne har nevneverdigbetydning for eieren, for eksempel som skjerming mot innsyn eller mot vær ogvind, skal trærne bli stående – selv om de påfører naboen ulemper.

Den generelle bestemmelsen i § 2

Den generelle regelen i naboloven § 2 – om hva man må tåle iet naboforhold – kan også anvendes på trær. Det skal etter denne foretas enavveining av partenes interesser: trær som er urimelig eller unødvendig tilskade eller ulempe for en naboeiendom, kan ikke bli stående. Farlige trær er ettypisk tilfelle her. Men dersom trærne ikke står i fare for å ramle ned ogtrærne har stått der i lang tid, skal det nokså mye til for at naboens krav omfelling kan føre frem. I disse tilfelle kan det sies at de eventuelle ulempenetrærne medfører ble akseptert av naboen, da han overtok eiendommen.

Erstatningsansvar for naboen og treeieren

Dersom det foretas hogst av trær uten eierens samtykke, kannaboen pådra seg et forholdsvis stort erstatningsansvar. Høyesteretts dom i Rt.2015 s. 216 illustrerer erstatningsplikten som kan oppstå der saken tas iegne hender. Der hadde en hytteeier felt 14 furutrær og toppet fem andre utentillatelse, og hytteeieren ble dømt til å betale kr. 400.000 i erstatning tileieren av trærne. Det er samtidig verdt å merke seg at også eieren av trærneselv kan bli erstatningspliktig – typetilfellet her er at trærne medførermaterielle skader eller personskader.